Måke i morgenstemning.

Klokka er sju søndags morgen Jeg har akkurat kommet ut av dusjen og føler meg frisk, velduftende og rein. En god stemning bestandig det der- morgenstemningen. Alle er nok ikke enig i det.

Sola skimtes svakt gjennom et lett skylag, og midt i utsiktsfeltet  sitter en av mine måkevenner og gjør morgentoalett. Først  observerer jeg bare at den sitter der. Måkene har jo omringet oss siden april, derfor er de blitt en vane. Til tider også en pest og en plage.

Jeg blir sittende og se på henne, for jeg tror det er en hun. Hun ser også på meg, det kan jeg se.

Hun går systematisk til verks. Brystfjærene pusses en etter en. Hun bøyer halsen og en utrolig myhet og smidighet legges før dagen. Hun klarer å bøye nakken slik at hun kan nå de øverste  delene av halsen med nebbet. Deretter er det vingene som skal gjøres rene. Både oversiden og undersiden glattes og pusses . Enkelte fjær får litt ekstra stell. De var nok ikke så flotte som hun ønsket. Hele fjærpussen avsluttes med en skikkelig kroppsristing med spredte vingefjær. Dette medfører at hver eneste lille fjær faller på plass. – Du ser fornøyd ut nå, tenker jeg, og føler ærefrykt her jeg sitter og opplever dette lille øyeblikket.

Hun er ferdig, sitter en stund stille og bare er der. Hun slapper av og nyter alenestundene for seg selv ser det ut til  Deilig med en liten fristund uten matleiting, foring og barnepass tenker jeg, og det ser sannelig ut som om hun nikker. Den lille er snart ferdig oppfostret og er blitt  flygedyktig. Den tok av fra garasjetaket hos naboen for noen dager siden.

Hun ser igjen på meg et øyeblikk,  beveger seg lite grann –  pliktene kaller. Kroppen strekkes, vingene bres ut, og hun er borte.