Bare en liten gammelårshilsen til dere alle fra meg med dette sprakende bildet. Slik tok sola farvel med 2008 her i Larvik. Bildet er tatt fra arbeidsplassen min klokka 15. 53. Måtte årets siste kveld bli god og glad for oss som er så heldige å bo her i den fredelige delen av verden. Sjøl skal jeg være sammen med noen gode venner like i nærheten av der jeg bor.
Takk for mange givende stunder i 2008.
Akkurat nå er jeg ganske sint, og det er ikke helt bra for lille hjertet og helsa til en tilårskommet dame, når hun egentlig burde gå inn i hvilemodus og sove skjønnhetssøvnen sin.
Årsaken til at jeg er sint, er at jeg akkurat var innom en blogg hvor bloggeren håpet på at vi ikke hadde sunget ovennevnte sang i jula. Begrunnelsen var Israels angrep i Gaza og en video med redselsscener fra samme angep. Jeg hadde egentlig lagt meg, men kjente at adrenalinproduksjonen var ekstrem høy. Derfor sitter jeg her- nå.
Grunnen til at jeg er så eitrande sint er:
For det første har jeg hørt denne formaningen i ca 40 år. Dette at det ikke er lov å synge deilig er jorden, fordi det er så mye krig og elendighet her. Er det jorda som går til angrep?
Deilig er jorden er en av de vakreste salmer/høytidssanger jeg vet om.
Det er jo helt riv ruskande gæernt å la jorda få skylda for at mange mennesker, og dessverre er det ofte menn, som ikke klarer å ta vare på verken seg sjøl eller jorda.
Det var bare det jeg ville si.
Åffer sitter jeg her da? Jeg gikk opp for å legge meg, tok feil av døra, og nå sitter jeg her ved denna PCn igjen. Det var et eller annet jeg skulle skrive om, men nå kan jeg ikke komme på hva det var. Jeg har liksom glemt hva det var jeg skulle for no. Mulig det var tankene jeg fikk da jeg leste Vibeke og grayladys betraktninger av småripsen som boltrer seg her i sin bloggeverden. Lurer på om ikke det var noen kjappe kommentarer i denne forbindelsen jeg hadde tenkt å skrive. Dessverre ble de borte på veien, kommentarene altså. Mest sannsynlig forsvant de da jeg sprintet opp trappa . Huff og huff, dette er ille. Kanskje jeg kommer på det i morgen. 🙂
Til alle dere jeg har blitt litt kjent med her i bloggeverdenen. Jeg håper at dere også har en god tid sammen med de menneskene som betyr mest for dere akkurat nå. Dere har gitt meg utrolig mye på hver deres måte.
Jeg starter med Tordenlill, for det var hun som»fant» meg og linket til meg. Jeg ser at det er en stund siden du har skrevet noe, men jeg håper at du kan være litt oppe i jula og ha dine rundt deg.
To andre som også har satt dype spor i sinnet mitt og gledet meg i løpet av det halve året er graylady og Vibeke . Dette er to damer som gleder meg stort med sine tanker, skriverier, kunnskaper, betraktninger og kloke ord. De fortjener atskillig mer omtale enn dette her, og det kommer nok seinere.
Andre som har gledet meg stort er Åse Berit på hytta med sine mormsomme og tankevekkende betraktninger, og Ingrid som har et vidunderlig vakkert furterom. En ting som er morsom er at det er mange andre der ute som jeg ikke har oppdaget helt ennå. En liten hilsen til Vivi også . Jeg får ikke lagt inn kommentarer hos deg sjøl om jeg gjerne vil.
En god juleklem til alle jeg er glad i og kjenner fra Grethe
Nå blir ikke dagen kortere, og godt er det. I dag snur sola, og fra gammelt av er dette en dag da mye galt skjedde. Å gjøre saker og ting på solsnudagen medførte at mye ble galt og gikk i ball. I følge gammel folketro skulle man ikke arbeide med noe som dreide rundt denne dagen. Å stresse for eksempel ved å gå rundt seg sjøl er absolutt ikke å anbefale i dag. I dag skal man ta det med ro og gjøre ting som medfører kos.
Dagens kort ble sendt den 21. desember 1923. Nøyaktig 85 år siden i dag, og det var faren min Jacob Paulsen som sendte det til sin mor Regine Paulsen i Strengsdal på Nøtterø.
Kortet du ser her er over 90 år. Det ble sendt som julekort i 1915. Den gangen var det ikke bare nissen som kom med gaver. Her blir gavene fraktet av en engel.
God jul til de «englefrelste «.
Jeg har tenkt å bruke den siste uka før jul til å sende noen julekort. Motivene jeg har valgt, er fra gamle kort som jeg har tatt vare på fra forlengst svunne juler. Noe av det mest julete jeg vet om er dompap i nek. Eller som du ser her, dompap på frossen kvist. Dompapen er ikke så ofte å se her ved kysten hvor jeg bor, men snøvinteren 2006 hadde vi mange dompaper på foringsplassen. De pyntet skikkelig opp.
Ei av hoene utmerka seg på en ganske spesiell måte. Jeg kan ikke si at det akkurat var til hennes fordel, sett i fra mitt ståsted. Men i overlevelsesverdenen er det vel akkurat dette som er nødvendig for artens videreføring.
Stor,sur og muggen satt ho og passa på foringsbrettet og gikk til frontalangrep på alle som nærma seg. Snakk om godt utvikla ego. Sjøl satt jeg der og irriterte meg på en dompap. Makan. Et stykke utpå formiddagen var ho antagelig mett og trakk seg tilbake i boketreet som står like ved hagan vår. Da kunne de andre spise uten utidig innblanding fra henne. Jeg vil bare nevne at vi hadde flere foringsplasser hvor de andre fuglene kunne spise. Dette daglige rituale gjentok seg hver dag fra slutten av januar til ganske langt ut i april. Det er første gang dompapen har vært på foringsplassen så langt ut på våren. Snøen lå lenge våren 2006.
For første gang i en lang tradisjonsrekke avholdt vi vårt tradisjonsjonelle juleverksted på Luciadagen. Sjøl har jeg holdt på med juleverksted siden slutten av 1960 tallet. Da var min eldste datter liten, men jeg hadde noen store nieser og nevøer som kom til oss og laget julepynt. Det meste av materialet vi brukte, var den gang hentet i skauen, men vi kjøpte glanspapir. Vi laget nok mest juledekorasjoner av materialet fra skauen, og julekurver og lenker ble laget av glanspapir. Jo lengre lenkene var, jo bedre. Ingen tenkte på hvor vanskelig det var å få dem pene med seg hjem.
Seinere når ungene våre vokste til, hadde vi juleverksted sammen med noen gode venner som hadde unger på omtrent samme alder. Serveringen besto av risengrynsgrøt og rød, hjemmelaget saft. Det var en gang man var flink husmor. 🙂 Slik holdt vi på helt til jentene stiftet egne bo, og tradisjonen ble bare avbrutt noen år da barnebarna var så små at de ikke hadde noen glede av det.
I går var det på`n igjen. Først var det baking av lussekatter. Her ble det ikke lagt vekt på ensartet størrelse og fasong, men de smakte fortreffelig, og det ble spist så mange lussekatter, at det det ikke ble plass til noen risgrøt seinere på kvelden. God grøt, som i de siste årene har blitt ferdig innkjøpt og er produsert av Fjordland, fulgte med de håpefulle hjem.
Noen gjenstander ble laget , men noen stor produksjon ble det ikke i år. Ganske mange av deltakerne lot seg avlede av semifinalene i håndball EM.
Kan noen skjønne det? 🙂
Desember er en god måned synes jeg. I desember finner jeg fred, ro og stunder til ettertanke. Når jeg tenker ordentlig godt etter er det beste ved denne måneden er at sola snur den 21. desember. Da blir det ikke kortere dager. Det kan bare virke sånn.
Desember er også tida for litt julereingjøring. Til reingjøringa bruker jeg grønnsåpe og litt salmiakk. Ikke noen nymotens reingjøringsmidler her nei. Grønnsåpelukt hører førjulstida til i min verden. Reingjøringa er forholdsvis enkel, men blanke vinduer synes jeg det er koselig å ha. Da skinner lysa så fint.
For et par dager siden dro jeg også fram alt hva jeg har av kobber og messing. Deretter satte Tor og jeg oss på hver vår side av kjøkkenbordet og pusset i vei. Messingpussinga blir ekstra trivelig med noe godt å spise og drikke. I år koste vi oss med pepperkaker og portvin. Det var sååå godt. Alt messingen ble ekstra blank på grunn av dette ser jeg heller ikke bort i fra, for vi gnukka og gnidde svært så lenge.
Før om årene hadde jeg messingen framme hele året og pusset lystig i vei ganske ofte for at den skulle være blank, men har funnet ut at det er atskillig hyggeligere og mindre arbeidskrevende å ta fram messingen nå i desember og pusse den skinnende blank til jul. Til slutt setter jeg røde lys i de gamle stakene. Da kommer godstemninga krypende. Noen av stakene er etter bestemor og bestefar, litt vaklevorne, og lysene tennes og brennes kun under oppsikt. Jeg må nok innrømme at jeg bruker mye tid til å pynte til jul. Som sagt tidligere har jeg jo all den tida som fins. Derfor er ikke dette noe problem.
Tidligere, sånn på 1970 og 80 tallet, som muligens er lenge før noen av dere ble født, foregikk pyntingen en eller to dager før julaften.
I dag har jeg plukket fram nissene. Det er blitt en anseelig samling med stort og smått av nisser. Jeg tror det er 144 stykker. De kommer aldri lenger enn til kjøkkenet. Derimot sprer de seg utover stor deler av kjøkkenet, og det blir ganske koselig. Litt Harry, men vi trives med det, og det er jo det viktigste. De siste årene har jeg kjøpt en ny nisse hvert år. 
For to år siden kjøpte jeg to på ei julemesse. De var håndlagede fra innerst til ytterst. Bilde av dem ser du her.
Jeg gleder meg også veldig til førstkommende lørdag. Da skal vi ha juleverksted. Fast meny er risengrynsgrøt og rød saft. Siden juleverkstedet faller sammen med luciadagen i år, skal vi bake lussekatter, og kanskje vi koker kakao. Lurer på om ikke det kan bli bra. 🙂
Til 50 Pluss. Jeg sender en hilsen til deg på denne måten for jeg ser du er inne på bloggen min, Velkommen som ny til bloggeverdenen. Jeg har prøvd å sende deg en hilsen for å ønske deg velkommen og kommentere på din blogg, men jeg kommer ikke gjennom. Jeg får bare melding om at nettadressen min inneholder ugyldige tegn. Jeg ville bare si fra, for kan hende flere opplever det samme.
Gode hilsener fra Grethe
Grethes grublerier 