Unnfanget i gledesrusen i maidagene 1945 og bærer sannsynligvis preg av dette. Vokst opp i mitt kjære Strengsdal på Nøtterøy, det eneste stedet i Norge som heter Strengsdal. Jeg kommer nok til å legge inn noen betraktninger om Strengsdal etter hvert. Noe ligger på hjemmesida mi som nok er noe uferdig.
Har mange interesser som foto, hage, historie, lesing, maling, skriving, slektsgransking, stein og tenking, Noen ganger er jeg også litt sosial. I arbeidslivet startet jeg min karriere i 1963 som rikstelefondame. Rundt 1980 ble det studier, først gymnas, senere Universitetet i Oslo med fagene historie, etnologi og norsk. Hobbyen min fotografering, gjorde jeg til et levebrød en liten stund midt på 1980-tallet, men sluttet etter et par år for det var vanskelig å leve av det. Jeg var nok ikke flink nok til å ta betaling.
I 1986 begynte jeg som lærer i ungdomskolen hvor jeg underviste i norsk, samfunnsfag og foto valgfag. Det var en fantastisk tid fram til 1994 da jeg ble syk og måtte gi meg.
Vinteren 1998 flyttet mannen min og jeg til Gumserød gård i Brunlanes i Vestfold. Dette er en gård som eies av Vestfold Fylkesmuseum. Her skulle jeg arbeide som prosjektleder for tilbakeføring av det gjengrodde landskapet til det opprinnelige beitelandskapet. Vi fikk en fantastisk hjelp av seniorgruppa i Larvik turistforening. Et enestående kulturlandskap vokste fram ettersom vi ryddet buskaset. Dessverre fikk dette en brå slutt i november 1999 da uthuset brant ned, mannen min døde av akutt hjertestans og flere av dyra våre brant inne.
Etter et år flyttet jeg tilbake til Nøtterøy, men er nå tilbake i Larvik hvor jeg nå har bodd i 4 år og stortrives med dette. For jeg har vært heldig igjen og truffet en god og snill mann som jeg nå deler livet med.
Jeg er også så heldig å ha to flotte døtre som sammen med sine respektive har skaffet meg 8 barnebarn. Ellers er jeg glad i å skrive. Akkurat nå er det skriving som opptar en stor del av livet mitt.
Jeg har også tatt alle bildene som følger med skriveriene mine, bortsett fra de gamle som finnes i familiens album.
Hva er rappenskrelle for no’ ?
-og så leste jeg hele posten. Kjære vene, for en opplevelse med den brannen og alt det… Stakkars! Men, det er godt du har funnet et nytt menneske å være glad i 😀
Hei Britt Åse.
Beklager jeg har skrevet feil. Det skal være rappenskralle. Det er det samme som kjeftesmelle. Vet ikke helt om det passer på meg… men…. det begynte på r.
Ja det var en forferdelig opplevelse. Selvfølgelig var jeg langt nede, men jeg fortsatte prosjektet vårt i ca 1 år etter brannen. Da møtte jeg veggen. Alt vi hadde satset på var borte, og det var en usigelig vanskelig tid. Vi hadde solgt huset og skulle tilbringe resten av livet her.
Imidlertid kom jeg etter hvert tilbake på banen igjen, men var nok ikke så frisk og entusiastisk som tidligere.
Det som forbauser meg og gjør meg glad, er å se hvilke ressurser vi er utstyrt med for å komme oss videre her i verden selv om den virkelig krongler det til for oss. Det gjør meg ganske ydmyk.
Tusen takk for at du brydde deg om dette. Det varmet. God natt og god helg til deg. 🙂
Jeg er glad i deg, mormor 🙂
Kjære Maiken. Jeg er veldig glad i deg. Vi er heldige som har hverandre. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har dere i familien min. Klem fra mormor og ha en riktig god helg. 🙂
Jeg er imponert over deg tante – du er langt fremme på nettet, med hjemmesider og div. Og det er vedig morsomt å lese dine notater:-))
Har tenkt mye på deg i årenes løp, og på det som rammet dere.
Sant som du sier….verden kan virkelig krongle det til for oss !! Fantastisk da, at vi kan reise oss på nytt som
Fugl Fønix, og du bokstavelig talt,
fra asken !!
Jeg tror mennesket har en vanvittig
«overlevelseskraft/evne».
Og så godt at det er slik, for så lenge vi går her på jorden,
vil vi snuble & falle, møte veggen,
eller bli utsatt for vanskeligheter av ymse grad.
Ikke sjønner vi heller hvofor ting SKJER…….
Men livet går alltid videre – vi SKAL videre 🙂
og så gjør vi så godt vi kan……
og noen ganger er vi HELDIGE !!
Jeg har en ganske enkel livsfilosofi……
om for eksempel at «det ornær sæ for snille jenter».
Kanskje naivt…..men sånn er jeg bare.
Grethe….Du er ei fantastisk dame 🙂
og jeg er enig m. Charlotte……..det er «givende» å lese det du skriver !!
MVH Liv
Hei Grethe! Artig å lese om barndomsminnene dine fra Strengsdal. jeg lurer på om du kjente en Harald Albert Hansen som døde der i 1957, og kona hans Olga Emilie Hansen som jeg ikke vet hvor tok veien? Tror kanskje at de hadde en voksen sønn i 1953?
Jeg holder på med å nøste opp en familiehistorie ser du, og alle spor stopper i 1957.
Truls