Skaprydding.

Merkelig det det at jeg føler at nå må jeg ha det ryddig rundt meg. Før har det ikke vært så nøye, men det er nok fordi det har vært ganske trygt og ryddig inne i meg. Nå hiver jeg alle klærna mine ut av skapet og skal bare legge inn igjen det jeg kommer til å bruke. Det er også en grunn til at jeg rydder, og det er at en del av klærne er blitt for store, og jeg skal aldri bruke dem mer.  Jeg har klart å gå ned 11 kilo i sommer , og det er jeg stolt av. Dessuten  blir det litt plass slik at jeg kan fylle på med litt nytt til høsten. 🙂

Myelomatose.

høst 2011 Grethe Horn

Den siste uka har ført til en stor endring i livet mitt. En  dramatisk endring  som ser ut til å brakt skrivelysten tilbake til kroppen. Det siste året har det vært maling som har fylt mye av uka mi, og det har vært og kommer til å bli kjempegøy.

Jeg har tenkt noen dager på om jeg skal legge det at jeg er blitt syk ut på bloggen min, og kommet til at jeg gjør det. Det blir nok ikke så mye sykdomsprat, tror jeg. Her kommer det jeg har skrevet de siste dagene.

Myelomatose.

I går den 12- september 2012 fikk jeg denne diagnosen. På norsk kalles den populært eller upopulært beinmargskreft.

Jeg tar det pent som folk sier, for jeg har i grunnen bestandig tenkt at når så mange andre skal få kreft så hvorfor ikke meg.

Derfor har jeg sovet veldig godt i natt og er foreløpig ved godt mot.  Jeg skjønte jo at det var noe galt,  for jeg orket så lite det siste året.  Nå i august var det noen merkelige verdier på blodprøvene mine. Hanne , legen min rekvirerte en undersøkelse på medisinsk poliklinikk i Tønsberg.  Ut i fra resultatene på blodprøven fikk jeg time  til beinmargsbiopsi på mandag, og allerede tirsdag ble jeg innkalt til samtale på onsdag, og ble anbefalt å ta med ledsager. Her går det unna.

Natt til i går sov jeg merkelig nok også godt , så godt at jeg lurer på om det er noe galt med følelseslivet mitt også.

Det var veldig godt at Tor ble med til sykehuset. Jeg tror nok han og alle de som er rundt meg og som er glad i meg har det verre enn meg. Det er bare sånn. Sjøl så vet jeg hvordan jeg har det. Det gjør ikke de. Dessuten blir de redde. Redde for at jeg skal dø. Det skal jeg jo også en gang, men som alle andre så vet vi ikke når.

Det har vært mange gode tilbakemeldinger. Jeg lurte lenge på tirsdag om jeg skulle informere Tanja og Ingalill om innkallingen. Til slutt gjorde jeg det, for å forberede dem litt. Grunnen til dette var at de ikke skulle få kjempesjokk i går. Klart de gjorde det , for det er skremmende når en av dem du er glad i får kreft.

Torsdag 13 september

I dag dro Tor forresten til Mjølkerød i Sverige for å spille golf. Turen har vært planlagt lenge, og han lurte på å melde seg av. Hvorfor skulle han det, min situasjon er den samme i dag som før. Imidlertid må vi avbestille turen til Seefeld i Tirol som vi har gledet oss veldig til. Jeg skal jo gjennom en cellegiftkur og ble frarådet  å reise. Det er ingen som vet hvordan jeg kommer til å reagere på cellegiften.

Nå begynner jeg å bli kaffetørst, og går ned og lager meg kaffe. Gleder meg til Tanja kommer snart. Dessuten skal jeg være hos Hanne lege  kvart på ti. Det er i forbindelse med slanking, men jeg tenker ikke på det akkurat nå , sjøl om jeg ikke har tenkt å legge på meg igjen. Tanja og jeg var i Stavern gikk på kafe og etterpå kjøpte vi bukser og noen topper. Busdagspresanger for hun blir 45 år den 17. Tilbake i Larvik dro vi innom Verket, og der fikk jeg mange gode klemmer. Dessuten var det greit å få overstått det første møtet. De fikk jo en overraskelse de også.

I dag er det lørdag 15- september, og jeg har levd et par dager med kreft. Det er i grunnen rart hvor lite jeg bryr meg om det – i allefall akkurat nå. Cellegiftbehandlingen gir meg foreløpig ingen plager. Hvis det blir noen å får jeg ta dem når de kommer. Akkurat nå har jeg litt tid til å skrive før vi drar til Havna. Det skal bli koselig.

Seinere i dag kommer Eirik og skal koble strøm til varmepumpa vår. Han skulle ta med seg Silje, og jeg gleder meg til å hilse på henne. Ellers er jeg veldig glad for at Tor og jeg fikk pusset vinduene i går. Han tok av sprossene, vasket den og satte dem på igjen. Jeg pusset vinduet. Grei arbeidsfordeling. I tillegg ble det så koselig å se at det er fint vær ute.

Søndag 16. Sep.

Det ble ikke mer skriving i går. Eirik og Silje kom på besøk, og det ble et svært hyggelig besøk. Eirik koplet strøm på varmepumpa, og fikk lagt opp ei taklampe på soverommet. Ellers spiste vi lunsj sammen. Kjempekoselig. Etterpå spurte jeg Silje om jeg kunne ta noen bilder av henne, jeg brukte naturlig lys, og det ble noen fine. Hun ble fornøyd med noen sjøl også.

I dag klokka 12 skal jeg på røntgen på Larvik Sykehus. Det er pussig å få time på en søndag, men det hastet jo litt . Jeg er jo litt spent på om det er noe spredning til skjelettet, og håper jo ikke det.  Jeg får vel krefter på en eller annen måte til å takle det også. Foreløpig har det gått veldig bra, for jeg har nok fått en god porsjon med styrke av de tøffe opplevelsene jeg har hatt i livet. Samtidig har  alle de gode opplevelsene jeg har med masse gode mennesker rundt meg  også gjort sitt til at jeg takler vanskelige ting.

Nå skal jeg rydde litt rundt meg. Jeg føler at jeg trenger mere orden rundt meg enn tidligere. Det er nok fordi det er litt kaotisk inne i meg vil jeg tro.