På gjengrodde stier.

Jeg starter med et lite sitat fraHamsun. Forresten har han vel ikke noe monopol på disse tre ordene, men jeg syntes at jeg måtte ta det med, slik at jeg virker en smule opplyst.

Jeg dro til Strengsdal i dag. Siden jeg er på Nøtterøy akkurat nå, benytter jeg anledningen til å besøke gamle kjente steder. De stiene jeg gikk var virkelig gjengrodde. Der hvor jeg hadde tråkket i  stier i skauen på mine utallige turer i Strengsdalsskauene hadde bresk og løvtrær fått fotfeste, og noen steder måtte jeg resignere og gå utenom stien.

For første gang på svært mange år dro jeg i dag som sagt til Strengsdal, parkerte ved barndomshjemmet mitt og gikk sørover jordet. Målet var Steinalderboplassen min. Jeg kaller den min , for det var jeg som fant den. Planene min lot seg ikke gjennomføre i dag, for det var en eller annen som drev skytetrening sør på jordet. Jeg fortok raskt kursendring og  begynte å klatre oppover mot Ventjanåsen. Åsen som har fått et merkelig navn, fordi man kunne stå der og se seilskutene komme inn ute i Oslofjorden.Ved hjelp av staver klarte jeg å komme meg opp på åsen. Jeg satte meg ned og undret meg på hvorfor det er så enkelt å komme fram i dette ulendte terrenget. Kanskje det er fordi jeg nesten kjenner hver eneste stein, og jeg hadde en vidunderlig vakker stund de r oppe på min gamle elskede ås.  Jeg er bare svært glad og takknemlig for at jeg tok denne turen. Det blir nok flere turer. Det skulle ikke forundre meg om det er flere gjengrodde stier i Strengsdal.

Askestopp for Ryanair.

Siden søndag kveld har jeg tilbrakt dagene og nettene på Nøtterøy. Jeg er her som standinmamma for 4 barnebarn. Foreldrene dro til Edinburg torsdagskveld og skulle ha en hyggelig langhelg i Edinburg sammen med gode venner. Oval helg heter det visst, men nå er helga blitt temmelig utstrukket. I morgen er det ei uke siden de dro, og fortvilelsen og frustrasjonen hos de reisende begynner å bli svært omfattende. Sjøl har jeg det bra.

Nå sitter jeg ved min gamle laptop her på Nøtterøy og funderer over kundebehandlingen til Ryanair.  Helgen har nå vart snart en uke, og ennå vet de ikke når det kommer hjem. Det virker som om Ryan Air ikke vil snakke med kundene sine. De er blant mange tusen som sitter fast etter eller annet sted. Fly var ombooket  til i dag, men nå er dette kansellert, for flyselskapet vil prioritere andre flyvinger. Jeg skjønner at  det er vanskelig, for ikke å si umulig å tilfredstille alle, men det er ikke første gang jeg opplever at dette selskapet er vanskelig å ha med å gjøre. I fjor dro en venn av meg til Polen. Da de skulle reise tilbake, fikk de beskjed om at flyet var kansellert, og ordne  med returreise måtte de gjøre sjøl.

Nå har jeg hørt at de kommer hjem på  fredag, og det er jo godt at de  har fått et tidspunkt :-). Det er bra det ordner seg.

Blåveis.

 

I hagen har blåveisen begynt å blomstre. Den og krokusen.

Mor lærte meg et lite dikt om blåveis en gang for ca 60 år siden.«Blåveisen ute i bakkene står

nikker og sier:  Nå er det vår.

Barna de jubler og roper i kor:

Nå tar vi blåveisen hjem til mor».

 

 I dag vil jeg helst beundre den på rot, for da er den vakrest. God vår. 🙂