Ei lita rød hytte i skogen i Andebu. 40 m2 og koselig så det holder. Innlagt vann og utedo. Det har jeg vokst opp med, og klarer nok dette . Han jeg bor sammen med, vil ikke ha noe med den å gjøre, og det er i grunnen greit. Den skal være bare min. Her skal jeg innrede med en del av de personlige tingene jeg har på lageret mitt. Ellers bare gleder jeg meg. :))
høst 2011 Grethe Horn
Hun har begynt å male. Egentlig begynte hun høsten 2011. Ganske sporadisk og famlende. Hun hadde hørt om et malerverksted på Verket i Larvik. En venninne fra Fibromyalgiforeningen fortalte henne om dette tilbudet, og de avtalte å møtes på Verket slik at hun kunne se hva som foregikk. Da hun kom dit fikk hun kalde føtter med en gang, for de var flinke de som var der. – Her har ikke jeg noe å gjøre, var den første tanken hennes. De virket hyggelige de som var der, og derfor bestemte hun seg for å prøve. Hun fikk gjøre det hun kunne få til, og hun visste også at hun var flink med farger.
Dagen etter tok hun med seg lærret, noen akrylfarger og rigget seg til med staffeli, med plast under.
Det var høst, slutten av oktober og hun hadde bestemt seg for å male et bilde med gult, orange og rødt. Hun klemte ut fargene på paletten, tok en ganske, stor pensel og bare lot den leke seg på lærretet. Fargene kom bare av seg selv. Først ble det orange, deretter rødt og gult om hverandre slik at det til slutt så ut som lærretet var i full fyr. En deilig følelse spredte seg i henne, og hun lurer på hvorfor det er nå-8 måneder seinere, hun greier å skrive om det. Noen mennesker skriver jo ned de de gjør med en gang, men her må det tydelig modnes. Hun føler at hun kommer til å fortelle mere om det fantastiske som har skjedd med henne de siste månedene.
Grethes grublerier 