For litt over en time siden ringte telefonen og en glad stemme istemte. «Gratulerer da oldemor.» Sjøl om jeg godt hørte hva Ingalill sa, datt det ut av meg et hva. Et slik hva som vi ofte trenger for å summe oss litt sjøl om vi utmerket godt godt hørte hva som ble sagt første gangen. Hun gjentok gladmeldingen, og jeg følte en dyp god glede og lettelse. Lettetelse på hennes vegne, som var ferdig med en fødsel, og nå sannsynligvis lå med et vakkert velskapt barn i armene sine. Jeg lurte på om hun så på alt det, som er så vakkert og ferdig med dette nye mennesket, så det store underet som et nytt menneske er. Jeg husker så godt jeg gjorde det, og ser faktisk bildet av Tanja foran meg den dag i dag. Særlig fingrene.
Jeg tenkte også på pappaen. Åssen er det med guttongen. Han er blitt voksen nå , jeg vet jo det. Jeg beundrer disse unge mennene som er med på fødselen og tar imot de nye verdensborgerne. Jeg vil tro de føler seg ganske hjelpeløse noen ganger.
Jeg sitter også og tenker på hvilke muligheter de har sjøl om de kanskje er litt unge. Mange gode og hjelpsomme mennesker rundt seg, fin leilighet, ferdig elektriker om noen få måneder, planer for framtida. Og det viktigste av alt. De er glade i hverandre. Lykke til med livet Eirik , Silje og vesle Lovise Marie. ❤
Også tenker jeg på Ingalill og Lars Kenneth som er blitt besteforeldre til ei bitte lita jente. Sjøl om de har fire flotte fantastiske gutter, tror jeg nok det blir veldig hyggelig med et nytt feminint innslag i familien. Jeg sender en varm gratulasjon til dere også.
Jeg får ta med onkel Krister, Magnus og Henrik også da.i gratulasjonenen og når jeg først er i gang så er det jo flere som bør gratuleres, Nils og Lisbeth som oldeforeldre, og mange på Siljes side som jeg ikke har hilst på ennå.
Grethes grublerier 