I dag skal jeg skrive gode, pene, vakre og positive ord om snø. Jeg lover i alle fall å prøve å gjøre det.
Om jeg lykkes i å skrive gode, pene, vakre og positive ord om snø er en helt annen sak. Grunnen til det er, at jeg er fæl til å spore av underveis. Snø er frosset vann som er hvitt. I motsetning til is som er frosset vann som er gjennomsiktig. En gang i min skoletid lærte jeg også hvorfor vann framkommer som is og snø når det fryser. Dessverre husker jeg ikke dette, og ikke har jeg tenkt å finne ut av det heller. Kanskje jeg gjør det til sommeren. Jeg gjorde det nå og fant det på Wikipedia
Snø er vakkert. Nå sitter jeg og ser på snøfillene som farer forbi vinduet mitt og lurer på hvorfor de har det så travelt. De skal jo bare ned til bakken. Der faller de til ro en liten stund, til vinden tar fatt i dem igjen og legger dem som en ganske uframkommelig snøfonn foran inngangspartiet vårt.
Snø skaper varme og et friskt utseende i vinterbleke ansikter. Da jeg for en halv time siden kom inn, etter snømåking sammen med min kjære, hadde jeg røde roser i kinna og hadde en deilig varme i kroppen. En annen god ting med snøen er at den er myk. Å falle i dyp nysnø er en god opplevelse. For ikke å snakke om hvor morsomt det er å base i snøen.
Snøen danner også et beskyttende teppe over alle vekster slik at de er vernet mot den barske vinterkulda og snoen som farer gjennom vinterverdenen i dag,
Jeg kjenner det blir vanskelig å finne på flere godord om snøen akkurat nå. Jeg vet om mye mer, men klarer ikke å skape den store entusiasmen som er nødvendig for å godkrive om snø. For å være helt ærlig er jeg lei snøen, vinteren og hele pakka.
Jo jeg kom på om en god ting til som må være med: Snøen smelter når varen kommer, og snøen blir til vann, og vannet er livgivende for alt som skal spire og gro.