I dag er det første søndag i advent. I fjor skrev jeg om noe av det som gleder meg på denne dagen. Jeg legger en link til dette.
Jeg regner med at adventstiden blir lilla og god for mange av dere. Lurer på om jeg ikke har lyst til å ha hvite lys i adventsstaken i år, for jeg synes hvite lys gir mer stemning.
Her i huset blir førjulstida en svært tradisjonell vil jeg anta, og jeg gleder meg noe så inderlig. Lørdag skal vi ha familiejuleverksted med barn og barnebarn.
Akkurat nå må jeg bare blåse ut. Denne gang gidder jeg heller ikke å sensurere. Saken er den, at for et par -tre år siden var jeg redaktør av Larvik Svømmeklubbs hjemmeside. Jeg tilbød meg å ta denne jobben fordi hjemmesida hadde ligget nede et par år. Jeg hadde stor glede av denne jobben, og hjemmesida fikk svært mange lesere etter hvert.
Grunnen til denne utblåsinga er, at jeg har akkurat vært inne på Larvik Svømmeklubbs side og oppdaget av samtlige bilder som tilhørte mitt arbeide som hjemmesideredaktør fra 27. september 2005 til 11. mars 2007 er fjernet. Samtidig er også alle bilder som lå i bildearkivet fra denne tiden borte. Det dreier seg om flere hundre bilder som undertegnede og min gode medfotograf Trygve Haagensli har tatt. Bildene er fra konkurranser, trening og sosiale sammenkomster og viser hovedsakelig klubbens svømmere fra alle nivåer.
Ca 130 artikler /innlegg, som jeg har skrevet og illustrert med bilder, er fullstendig ødelagt ved å fjerne bildene.
Hvordan fjerningen av bilder kan skje, kan jeg ikke forstå, for jeg håper ikke det er tatt en beslutning å fjerne disse bildene for å slippe å kjøpe mer lagerplass. I så fall vitner dette om en historieløshet som er svært skremmende. Slik gjør man bare ikke.
Jeg påtok meg som sagt å blåse liv i Larvik Svømmeklubbs hjemmeside den 27. september 2005 og fikk virkelig siden opp å gå igjen, om jeg kan si det slik. Antall timer jeg brukte i den tida jeg var redaktør er firesifret. Tanken var å skape en hjemmside som også kunne brukes som en historieside for klubben.
Den gang ei.
Høsten er kommet til Skogveien og Larvik. I hode og hjerne er det for tiden fullstendig tørke. Ordene og tankene glimrer så absolutt med sitt fravær. Derfor sitter jeg her og lurer på hvorfor det blir sånn noen ganger. Hvordan kan det bli at noen ganger sprudler det og koker over av ideer og morsomme tanker og påfunn. Skrivingen flyter, og tanker og formuleringer popper opp i tide og utide. Særlig om natta kommer tankene. Noen ganger har jeg stått opp og skrevet ned, og det har blitt til noe jeg kan bruke. Andre ganger tenker jeg som så i min slumretilstand midt på natten: Dette skal jeg huske på i morgen tidlig når jeg våkner.
Selvfølgelig blir det aldri noe av den sistnevnte. Alt er fullstendig blåst bort når morgenen kommer. Lærer gjør jeg heller ikke, for jeg kunne skrevet ned, men det er ikke så enkelt når man deler soverom med en som synes at natta også kan brukes til å sove. Dette har jeg stor forståelse for.
Noe jeg har oppdaget er at jeg blir forholdsvis iderik etter et glass med vin. Etter to glass vin kan jeg bli reint veltalende og kreativ.
Mange ganger før i tiden fikk jeg den samme effekten da jeg sto og strøk trøy. Da arbeidet jeg i skolen, og jeg må smile litt ved tanken på hvor mange bra undervisningstimer som er blitt unnfanget ved strykebrettet. Forklaringen på dette må være at jeg slappet veldig av når jeg strøk klær. Når jeg nå slapper av, våkner ikke den kreative siden, og det er tydelig at jeg nå er i ferd med å gå i dvale og høstmodus sammen med resten av naturen.
Akkurat nå sitter jeg her og ser på regnet som strømmer nedover vindusrutene mine. Samtidig tenker jeg også på hvor knusktørr jeg kjenner meg. Nå faller det en ganske absurd tanke inn i hodet mitt. Hvis jeg gikk ut i regnet og lot det strømme over meg en stund, slik at jeg ble kliss våt.
Ville da regnet og det vannet jeg fikk på meg fjerne tørken som jeg føler, eller ville jeg bare bli snyten forkjøla?
Grethes grublerier 