Jord. En av de viktigste ressurser vi har på kloden vår. Fra jeg var liten har jeg følt dragning til jorda, og jeg hadde nok hatt store problemer hvis jeg ikke hadde hatt en liten jordlapp hvor jeg kunne grave, dyrke, lukte og kjenne på jorda.
Jeg har også interessert meg for hvordan folk før i tida utnyttet de små jordlappene de hadde her ute ved kysten. For ofte var det slik at de måtte klare å livberge seg på bare noen få mål med jord.
Det småbruket jeg vokste opp på, hadde ca 10 mål jord og 20 mål skau. Det kunne fø ei ku og en kalv, gris og noen høner. Bær ble plukket i skauen og i hagan, Deretter ble de hermetisert og syltet. En viktig næringskilde var også fisk Denne var det tidligere rik tilgang til i Nøtterøyskjærgården. For vårt vedkommende var det Vrengen som var fiskeplassen.
Det som undrer meg er at bestemor og bestefar som hadde bruket før oss faktisk fostret opp sju sønner her. Staute karer var det også. Bestefar var sjømann i tillegg , og tjente nok noen kroner på dette.
Dette bildet er tatt i 1985 i Strengsdal på Nøtterøy. Bildet viser mor og far som arder opp potetrenner. Redskapet ble brukt på gårder som var for små til å fø en hest. Ellers var det også vanlig å bruke hakke for å lage potetrender. Jeg tenker bestandig på noen linjer fra Prøysens » Du skal få en dag i mårå» når jeg ser dette bildet. I denne teksten står blant annet: «med småbruk oppi Åskanten der kjærringa er hest. Som dere ser er det ikke kjærringa som er hest i dette tilfellet. Far var nok en gentleman som tok det tyngste taket sjøl.
Jeg må også fortelle en annen sak rundt dette bildet. Gjennom tunet på småbruket hvor jeg vokste opp går veien. Den gamle gårdsveien som gikk gjennom tunet ble ganske enkelt gradvis utvidet til kommunevei og seinere fylkesvei. Noe som medførte at veien etter hvert ble svært traffikkert.
Jeg har ofte lurt på og lurer fremdeles på: Tenker de som kjører på denne veien at de raser gjennom hagan til de som bor der?
Mor og far vakte i alle fall berettiget oppsikt der de gikk og dyrka jorda på gammelmåten, og det var flere sjåfører som var nær ved å kjøre av veien.
Jeg er oppvokst med en ærbødighet for jorda. Det er til syvende og sist her vi henter store deler av maten vår. Både vi mennesker og de aller fleste som lever her på jord er på en eller annen måte, direkte eller indirekte avhengig av å få føde fra jorda.