I dag ligger trærne nesten flate. Sterk nordøstavind er årsaken til dette. Bøketreet mitt har virkelig fått sus i serken i dag. Hun svinger seg fra side til side og foretar en meget grasiøs morgendans, eller kanskje det er morgengymnastikk hun driver med. Hun er lysegrønn og lekker – strekker greinene ut – det ser nesten ut som hun prøver å rekke bort til den lille almefrøkenen som står ved siden av. Skjønt liten er hun nå ikke, hun er vel ca 8 meter. Almen, eller kanskje hun skal heta Alma, har tatt på seg vårstasen nå. Akkurat nå lar hun seg rive med og foretar noen voldsomme bevegelser. Armer oppad stekk. Opp ned, opp ned. Det hun foretar seg er i hvert fall morgengymnastikk.
Foran og over rekkverket på verandaen min stikker det opp noen epletrekvister. I følge ekspertisen skulle de vært skåret bort. Imidlertid ser det ut som kvistene er svært fornøyde med tilværelsen og hageeiernes slapphet. I går morges bar de store røde svulmende knopper. I løpet av gårsdagen foldet knoppene seg ut til en herskare med vakre rosa epleblomster.
Luringane:-D. Jeg er sikker på at de ventet en dag med å springe ut bare på gjors. Forrige dagen var jeg i konfirmasjon hos to av barnebarna mine, og jeg hadde håpet på å ta med noen blomstrende eplegreiner. Disse skulle jeg pyntet bordene med. Den gang ei. Trærne kneip knoppene igjen og holdt på sin dyd.
I går, på første pinsedag, slapp de alle hemninger, bredte ut kronbladene, og nå står de der og byr seg fram til hvem som helst som skulle flagre forbi.