Min kjære kom med en pussig historie i morges. Midt på natta hadde han våknet av kvelningsfornemmelser og at han var drivende våt av svette. Han forsøkte å sparke av seg dyna , men det var lettere sagt enn gjort . Det var fremdeles dyne igjen, svetten rant og stakkaren følte at panikken tok han mens han kavet seg fram av dynene.
Til slutt lyktes han, fikk dynene vekk og oppdaget at undertegnede hadde delt , for ikke å si forært sin egen dyne til han. Dobbeltbretta, og godt lagt oppå sin kjære. Sjøl sov jeg min søteste søvn i tynn nattkjole og merket ikke noe til det dramatisk opptrinnet. Man trenger jo sin skjønnhetssøvn.