Med utsikt fra arbeidsplassen min i en av Larviks stille gater, opplever jeg en svært stille og rolig nyttårsdag. Ingen trafikk, bare noen fotgjengere rusler forbi. 
Jeg starter 2009 nesten som jeg avsluttet 2008, med et gammelt kort. Dette er fra 1920 tallet. Kortet er sendt fra min far til hans mor. Dette blir det siste kortet på en stund.
2008 endte opp i et fyrverkeri som jeg knapt har sett maken til. Forbudet til tross. Jeg må innrømme at jeg syntes det var flott. De nye batteriene skapte et vakkert komponert fyrverkeri om jeg kan kalle det noe sånt.
Allikevel synes jeg det er galskap å bruke millioner av kroner på noe så unyttig. Sikkert noen som er både enig og uenig i dette også.
Tilbake til stillheten. Ikke et vindpust i dag, ikke den minste bevegelse i en liten kvist i dag. Bare stille . Sola prøvde seg litt på formiddagen og gav løfte om at den også kommer til å glede oss i 2009.
På samme tidspunkt som sola sa et glødene takk for seg i går, og samtidig laget sitt eget korte fyrverkeri i det den tok kvelden, dukket en månesigd opp mellom skylaget i dag. En smal nymåne opp lyste forsiktig opp mellom skyene i noen få minutter. Deretter forsvant den. Det var et flott lite øyeblikk. Nå skal jeg nyte resten av første nyttårsdagsstillheten. Noen ganger trenger man det. I morgen er det hverdag igjen. Det blir også fint.
Tenk om vi kunne ønske et godt nytt år til alle, og at det ville skje. Jeg mener alle. Ikke bare våre nærmeste, men alle som bor på denne jorda vår. En utopisk tanke, men allikevel.
Grethes grublerier 
Hei hei, Grethe.
Så fint og stemningsfullt du skriver. Godt nytt år til deg og dine fra meg! :o)
Hei Grethe
Er ikke en slik stillhet god?
Det er så nydelig synes jeg, med stille morgener, med stille dager.
Her var fyrverkeriet mye spakere enn før, det var i tillegg tåke og lett snødryss, så det var ikke så mye å se.
Jeg synes det er fint om det blir mindre bruk av fyverkeri, det koster for mye, penger som kunne vært brukt mye bedre.
Jeg vil gjerne tro på et bedre år fordi som ikke har det så bra som oss. Men jeg er pessimistisk på menneskehetens vegne. Ett nytt år er ikke nok, og en føler at det er så lite en kan gjøre.
Men vi får gjøre det vi kan, begynne med oss selv og de små ting.
Varme Inger-klemmer sendes deg i det nye året.
Hei månefrue.
Takk skal du ha. Et riktig godt nyttår til deg også. 🙂
Hei Inger. Jeg er så enig med deg. Vi må begynne med oss selv. Det er i det daglige livet de fleste av oss kan gjøre noe. Hadde alle klart det, så hadde vi kanskje maktet å gjøre hverdagen bedre for mange.
Heldigvis er det mange som får til dette her. Kanskje det er håp for menneskeheten?.