Startvansker

Mange har problemer med å få i gang bilen nå i kulda, og i dag har jeg problemer med få i gang Grethe. Kroppen vil gjerne være i senga, og jeg skjønner det godt, for der er det ganske så trivelig og varmt. Jeg har som mål, regel eller hva det nå heter, å være ute av senga ved åttetida, og det greier jeg som regel. Av og til er det tungt å komme seg opp, og det skal krafttak til for å  løfte deler av meg opp i sittende stilling og resten av meg ned mot gulvet. Når føttene er vel plassert på gulvet kommer den store oppstandelsen. Trøste og bære . Det er godt ikke mange ser meg da, for det er ei ganske så gebrekkelig dame som kreker seg ut av senga. stiler kroketete mot badet, og gjør det de flest trenger om morgenen. Litt av et syn. Men  som mottoet mit sier: En hver reise begynner med det første skritt.

Nå lokker min kjære med kaffe, og det skal bli svært godt. Nå er jeg igang, og kanskje det blir maling også. Rart hva en bitte liten skrivestund kan utrette. Det skal svært lite til. 🙂