Endelig. For første gang på over et år har jeg i dag gått tur i Bøkeskauen. Tor kjørte meg bort. Den følelsen jeg får ved å gå der oppe på raet, se på de mektige bøketrærne, og det som skauen ellers inneholder er nesten en berusende opplevelse.
Når jeg etter noen hundre meters gange også kan stoppe opp og skue ut over en blank, småkrusete og glitrende Larviksfjord går det ikke an å be om noe mer. Det er bare så inderlig godt å komme seg ut igjen. Å se sollyset som siles gjennom bøkeløvet, som fremdeles er friskt og grønt, er også en fantastisk opplevelse. Heldig er jeg som kan nyte dette i mange uker framover ennå. Temperaturen viste 18 grader i skyggen, og en liten bris skapte akkurat det lille suset i trekronene som hører med på skautur.
Så fint at du har fått ny giv! Nærmest nytt liv… En vannvittig god følelse å kunne gjøre de helt enkleste ting på egenhånd. – Håper du får mange gode turer etter hvert!
Vi er hjemme igjen etter ti uker i Norge. Uker med mye vått vær som har gitt ekstremt mye verk i kroppen. Men nå tiner vi langsomt opp og livet går seg til igjen. – Det er alltid veldig koselig å treffe igjen familie og venner, så man tåler litt ekstra da…
Lykke til med tilværelsen!
God helg og klem fra Ingrid
åååh, jeg tenker stadig på at jeg skal innom bøkeskogen, og i sommer hadde jeg enda oftere planer om å ta en lørdag/søndag der nede…
Ble det noe av!?? neeeeeh!
Har vært der engang som jentunge, da var jo Larvik som syden å regne! Langt og lenger enn langt! *s*
Jepp – tenker jeg tar en tur til våren, se det grønnes!
Der har vi det!
hej då!