Utenfor vinduet mitt står det store bøketreet og brer en vakker lysegrønn krone over hagestua. Akkurat nå sitter et skjærepar og turtler med hodene tett inn til hverandre. De har reir like i nærheten og de siste forberedelsene gjøres nå før egglegginga.
På varme sommerdager blir det deilig skygge under denne bøkekrona, og vi kan sitte og drikke kaffe, lese, prate og ha vennebesøk her under denne vakre lysegrønne.
Staudene vokser med et tempo som nesten tar pusten fra meg. Løytnantshjertene står med store knopper. I solbedet over hos naboen står tulipanene i full blomst. Våre tulipaner springer ut en av de første dagene. Staudene er på full fart opp. Rosene kommer med skudd. Det er bare så flott. Tenk å få oppleve dette. Å være i våren. Jeg kan bare løfte blikket her på skriveplassen min og skue rett inn i herligheten. Jeg skrev en liten post om dette i fjor da jeg var helt ny.
Skvallerkålen vokser svært raskt, og jeg fører min årlige kamp mot den. Ja da, jeg vet at jeg ikke kan vinne, men en viss reduksjon i bestanden gjør at staudene mine trives. Noen av staudene for eksempel peoner gir blanke i om røttene infiltreres av den grønne seiglivede ser det ut til.
I fjor var jeg slapp, og da benyttet skvallerkålen anledningen til å erobre tilbake gammelt, tapt land. Slappheten fra i fjor får jeg svi for i år.
Året før var det jeg som hadde overtaket. Etter tre års intens jobbing. Første sommeren jeg bodde her fjernet jeg 15 fulle sekker med røtter. Hun vi kjøpte av hadde gitt opp kampen mot skvallerkålen og lagt tykk plast og heller. Jeg ønsket å ha stauder, fjernet hellene og plasten. Under plasten lå røttene og bare ventet på lys slik at de kunne slå til. Noen av røttene var fingertykke, og lå som kabler under plasten. Sannelig gikk det sport i å dra dem opp. Jeg prøvde å tatt opp røttene så lange som mulig uten at de røyk. Utrolig hva man kan finne få for å få jobben til å bli en lek.
Nå er det dusjen som venter. Ser at neglene trenger sterkt til pleie. Deretter er det Havna og vennetreff. Ha en riktig god helg.
Spis den!
http://altgodt.wordpress.com/2009/04/23/ukrut-i-hagen/
Det har jeg prøvd, men røttene er allikevel der. Jeg har forresten fredet den på noen kvadratmeter i et hjørne i hagen, for jeg synes den er vakker egentlig, men det har noe med mengden å gjøre.
Jeg må også si at jeg liker denne lukinga og stellinga med planter, for det er en god følelse å arbeide med jord. Dessuten blir det så fint etterpå. Å arbeide med jord er det fineste jeg vet.