Fibromyalgi

Sykdommen som har forsuret livet mitt i de siste 20 åra. Sykdommen som mange sier bare sitter mellom ørene og bare litt forskrudde kvinnfolk får. Jomen sa jeg mellom ørene. Det er vel akkurat der den ikke er, for hodet er ganske så klart og oppegående. Derimot er kroppen ganske, mye, veldig maroder, og gebrekkelig. Ikke minst er den vond. En gang hadde jeg en kjapp og spenstig gange. Nå homper og halter jeg rundt og har til tider store vanskeligheter å bevege meg. I den siste varme perioden i begynnelsen av juni, var det bra. Nå er det bare vondt, så vondt at jeg ikke har lyst til å gå ut. Når jeg nå prøver å tenke på alt jeg har å være glad for, kommer det ikke så mye.  Jo, jeg kan jo bevege meg på en måte, været er fint. Forresten er kaffen klar og sola skinner. Det var bedre det, og det går nok bra i dag også.