Hageglede

For fire år siden var vi så heldige at vi fikk kjøpt et gammelt hus i en rolig bydel i Larvik. Det hørte også 800m2 tomt med til dette huset. Hagen besto av gamle frukttrær og en god del gamle stauder. Dessuten har den en fabelaktig beliggehet, den ligger sydvendt og avskjermes fra gata av huset. Hagen har vært mitt store prosjekt  i disse fire årene, og den er blitt fin om jeg skal si det selv. -En eventyrhage, sa mitt eldste barnebarn Maiken da hun var på besøk i går. At det også er  en god grassbakke hvor de to minste barnabarna kunne rase rundt er heller ikke noe minus. De løp og løp i går og hadde det svært moro.

Å komme ut om morgenene og skue utover skaperverket- kanskje litt ambisiøst å kalle det det- gir meg stor glede og ro. Fine farger og berusende dufter bidrar til dette. Nå begynner rosene å springe ut. Jeg har noen gamle duftende sorter og flere skal det bli. Det er bare vidunderlig vakkert. I dag ser det ut til å bli fint vær i Larvik. Jeg skal nok arbeide noen timer i hagen i dag.

Pussig, jeg trodde jeg kunne beskrive hagen her jeg sitter nå. Man jeg klarer det ikke. I alle fall ikke akkurat nå.  Hagen rommer så mye som ikke kan utrykkes med ord.   Alle sanser lukt, hørsel, smak- jeg har urter, bær og frukt-, følelser og ikke minst den sansen som inntar synsinntrykk er med i den sterke opplevelsen jeg har i forhold til hagen vår.  Skal jeg framstille alt dette på en gang blir det mest sannsynlig et salig rot. Jeg får ty til en gammel floskel. -Dette kan ikke utrykkes med ord- det må bare oppleves. Flott og feiende, hva?

Jeg tar heller meg meg morgenkaffen og setter meg ut i hagen og nyyyyyyter. Ha en god dag Grethe. Det samme til deg som kanskje skulle slumpe innom her:-)