Jeg sitter på min vante plass ved datamaskinen og ser utover trærne i hagen min. Solen er i ferd med å gå ned, og hagen har fått det fantastiske lyset som bare kan oppleves en maikveld da alt som skal vokse og gro spretter så det nesten kan høres. Det er en fryd å se hvor grønt det er blitt i dag, og jeg er takknemlig for at jeg får oppleve dette.
Trærne er nå i ferd med å pynte seg til vårfest. Bøketreet til venstre er lysegrønt. Det finnes nesten ikke noe tre som har så lyse og grønne blader som bøketreet, bortsett fra lønnen da, som også er i ferd med ikle seg vårdrakten. Almetreet midt i mot er mer forsiktig. Kanskje hun er redd for at frosten skal komme og ødelegge vårstasen. Hun venter nok noen dager til med å bre ut bladene sine. Men blir det varmere lar hun seg nok rive med hun også.
Her sitter jeg altså og skuer utover en vidunderlig lysegrønn verden. Jeg talte akkurat hvor mange tresorter jeg kan se fra plassen min uten å lette på rompa. – Det er åtte. Hvis jeg letter på rompa ser jeg elleve. Når jeg både letter på rompa og strekker på halsen på en gang ser jeg fjorten forskjellige trær og busker. Kan man ha det bedre?
Jeg blir så glad når jeg leser det du skriver. Du er så glad og søt
Takk skal du ha. Det er godt å glede noen:-D
[...] bare løfte blikket her på skriveplassen min og skue rett inn i herligheten. Jeg skrev en liten post om dette i fjor da jeg var helt [...]