Hvorfor mormormedde8ungene

Det begynte med en fleip – og en hjulvisp.

Egentlig burde hjulvispen nevnes først, fordi den kom først inn i livet mitt- lenge før barnebarna. Og den har fulgt meg en stor del av livet mitt. Svigermor kjøpte den til meg  i 1967,- da var jeg nygift. Siden har den vært min trofaste følgesvenn, og fremdeles er den et av mine mest brukte kjøkkenredskaper.  Hjulvispen står i en brun glassert syltekrukke på kjøkkenbenken og oser nostalgi,og har overlevd  flere miksmastere og andre nymotens superredskaper som man må ha.

Godmodig erting fra barn og barnebarn har nok forekommet, men både jeg og hjulvispen holder stand. En   gang gikk ertingen ut på at jeg burde hete mormor og de 8 ungene. “Du har i hvert fall hjulvispen og slipper å ønske deg en, slik som mormor og de 8 ungene gjorde” .  Dessverre hadde  mine to døtre og deres menn bare produsert 5 barnebarn på daværende tidspunkt…..derfor ble det litt gæernt.

 Jeg repliserte at de fikk legge seg sammen med sine respektive og gjøre noe. Samtlige fire tok meg på ordet,  og for ca to og et halvt år siden ble jeg mormor til mitt 8. barnebarn.  Han fikk navnet Henrik – og er som sagt den åttende. Ja. Ja.